Brimiland – landet mellom Vågå og Lom: – Kjenner dere smaken av fjellet?

– Brimiland, en drøm, en visjon og et samarbeid mellom gode mennesker oppe i fjellet.

NATUR: Arne Brimi mener at naturens ekte råvarer skaper et godt måltid.

Skinke fra frittgående gris, ”skråppå-tå ost”, rakfisk og egenystede oster. Smaker som ikke bare pirrer, men invaderer smaksløkene. En reise i Brimiland er kultur og matnytelse med alle sansene.

TEKST: RITA BØRKE

FOTO: RUNE PEDERSEN

VÅGÅ/LOM: I Brimiland har Arne Brimi bygd opp sitt matparadis. Selv dialekten på dette naturskjønne stedet tilsier identitet og tilhørighet. Her har flere ildsjeler klart å etablere driveverdige steder hvor folk fra hele Norge kommer for å senke skuldrene, føle på roen og nyte. Her er det himmelske smaker i fokus.

Det hele starter på kvelden torsdag eller fredag når du ankommer. Da serveres det lekre smaker på Brimistugu.

Gjester som har valgt en norsk fjellhelg fremfor europeisk storby kan nyte av ekte norsk kultur. Inne er det fyr på peisen, varm hjemmelaget gløgg i glasset og et dekket koldtbord som frister med tradisjonell og hjemmelaget norsk mat.

DESSERT: Dessertene på Vienvang er mange og velsmakende.

– Mangfold og identitet er viktig. Det er mennesket og naturen som skaper nordmenn og våre måltider. Jeg mener det er viktig å bevare det norske måltidet, sier Arne Brimi.

Det er ikke fritt for at magen begynner å rumle, og vi kan nesten ikke vente. Glemt er lavkarbo, slanking, fettfritt og grove knekkebrød uten smør. Her bugner det over med rakfisk, rull, gravet rein, pølser og kjøttkaker, einerrøkt laks og eggerøre laget på egg og ikke pulver.

Bondens Marked

Eneste ulempen med så mye deilig mat er at magen blir mett før øyet. Matgildet varer dessuten ikke bare en dag, men to eller tre avhengig av når du tar turen til Brimiland. Lørdagen er det klart for låvelunsj hos Ola Tangvik og Hans Brimi. Etter opptreden i NRK og flere reportasjer i ulike ukeblader er det helt naturlig å være på fornavn med disse kreative gründerne. Med iver, kunnskap, entusiasme og nevenyttighet har gutta fått god drift på Brimi Setra.

De reiser også rundt og tilbyr sine produkter til Bondens Marked. Her ystes det ost, serveres mat og selges ribbe med unik fjellsmak. Smakene forlystet ganen på lunsjen som ble servert i låven. Ost, skinke og rakfisk var i fokus.

Skråppå-tå ost

Noen av rakfiskene var mer vellagret og sterkere, andre mildere og bedre tilpasset sarte ganer uten erfaring med denne tradisjonelle norske fiskedelikatessen. For ikke å glemme ”skråppå-tå ost” eller raclette som det også kalles. Med forklarende ord og historier fra Arne Brimi ble det en lunsjopplevelse som vil minnes.

POPULÆR: Skråppå-tå osten er godt kjent i Brimiland.

– Vi har som målsetting at folk skal få en totalopplevelse når de besøker oss. Vi skaper maten med utgangspunkt i den norske kulturen som vi representerer. Min drivkraft er ikke nødvendigvis interessen for mat, men interessen for å glede andre, sier Arne Brimi og snakker engasjert om tiden på Kokkelandslaget, om hvordan han har bygd opp Brimiland, om hvor viktig det er å tenke regionalt også i matveien og hvor viktig det er å dyrke og utvikle spisskompetanse også i matveien.

Selv om maten er i fokus har Brimiland mye annet å by på. Her er det klatrepark, fiskevann og fantastiske turområder. Det kan trenges. Med så mye mat og fristelser er det ikke fritt for at kroppen trenger litt bevegelse for å holde tritt.

Vienvang

Lørdagskvelden er det klart for selveste Vienvang. Arne Brimis eget gourmested. Her har han bygd opp et spisested med smaker av ypperste klasse. Veien opp må tas til fots. Etter 600 meter med fakler møter Arne Brimi deg med et håndtrykk, smil og et ekte velkommen. Med en slags tapas på norsk som start, føler matentusiastene at de er med på en gourmetorgie. Fisk, rein, ostekremer, rogn, leverpostei. Det høres ordinært ut, men smakene er langt fra ordinære.

SETER: Brimi Seter er en del av Brimiland.

Det hele er nøye sammensatt så alt utfyller hverandre og spisser opplevelsen til ytterste nivå. Det er så man tenker at dette klarer de ikke toppe. Helt til du får første hovedrett, kveita. Det var ikke slik den ihjelkokte kveita på en veikro i sommer smakte. Denne er perfekt tilbredt, og ordet mett forsvinner fra vokabularet vårt. Vi vil ha mer.Og mer kommer. En rype mør og smakfull som invaderer munnhulene. Alt akkompagneres av Arne Brimi som tusler rundt bordene og prater og forteller små historier. Om kjerring og unger og annet han er opptatt av. Her er det både humor og snert.

– Jeg kunne aldri drevet slik jeg gjør uten støtten fra kona. Jeg blir lett begeistret. Bare det å komme opp til Brimiland gjør meg begeistret. Jeg blir inspirert av bygda, Norge og verden, sier matmesteren og fortsetter ivrig: – Det er viktig å kunne sette ord på smaker. Det å kjenne på hva et bær smaker er en berikelse i seg selv. Kjenner dere smaken av fjellet, spør Brimi med et smil om munnen.

Smaker i fleng

Stedet har en stor samling med viner, og her får man passende vinpakker til det som serveres. Før desserten er det ost. Her kommer de ikke på en tallerken. Her går du ærbødig inn i osterommet og får øye på et sekstitalls oster, hver med sin smak og sin historie. Som avslutning kommer dessertbordet. Du trodde kanskje det ikke var plass til mer. Det var før du så de små dessertskålene, kakene, gratinerte bærene og alle de andre søte delikatessene som fylte bordet. Andektig måtte vi til slutt innse at det rett og slett var fylt opp med smaker.

MØTE: Artikkelforfatteren sammen med Arne Brimi.

Mette og fornøyde bestemte vi oss for å gå tilbake til Brimi Stugu. Med månen som følgesvenn måtte vi ærbødig innrømme at dette var nok det beste måltidet vi noen gang hadde fortært. Selv restauranter i London, Paris og Berlin med stjerner i Michelin måtte vike.

Dette var ekte, nært og tydelig laget med sjel og kjærlighet.

 

Full fart og lydløst i svingene

SVINGER: Veiene er bratte og svingete, men en liten el-bil fikser det meste.

Bratte fjellvegger, smale svingete veier og en utsikt som gjør allverdens klisjeer til evigvarende sannheter. Vi er i Geiranger. Så vakkert. Så vilt. Så innvaderende på hjernens inntrykkssenter.

Tekst:  Rita Børke

Foto: Rune Pedersen

For mange blir de bratte veiene en utfordring når de skal oppleve alle severdighetene.

Det har noen ivrige gründere funnet løsningen på. Små grønne miljøvennlige elbiler har blitt løsningen. Det skal sies at den lille toseters Twixyen er morsom uansett hvor sprek du er. Det er trangt, men også plass til en person i baksetet.

God følelse

Vel inne i bilen sitter du nesten på asfalten, og får følelsen av å være i en racerbil eller gokart.

Lett overlent til en av sidene avhengig av hvilken vei svingen går, er det bare å trykke gassen i bånn. En herlig damestemme får frem det urnorske i oss, der hun på dialekt med stolthet i stemmen forteller hva vi ser på vår vei.

MORO: Turister fra hele verden tester ut de små grønne bilene når de besøker Geiranger.

Alt styrt gjennom GPS-en som sitter på dashbordet. At en tur med det grønne ellynet skulle være så morsomt og interessant hadde vi ikke trodd. Dette er en tur som anbefales for alle som skal til Geiranger. Gjerne etter en gåtur på en av de mange merkede turene i området, eller en kajakktur under noen av de mange fossene som slynger seg nedover fjellsidene og ut i fjorden.

NATUR: Geiranger er full av naturopplevelser, både til vanns og til lands.

Et godt tips er å reise til vestlandsbygda litt utenom de aller travleste tidene. I starten av juni er det litt færre turister.

Grønn bølge

– Grønne biler i en grønn fjord. Det er vårt motto, sier Tomas Bakken, daglig leder for firmaet som leier ut bilene i Geiranger. De har også bilder i Flom og Ålesund, og er fornøyd med utviklingen etter tre år på vegene.

SVINGER: Bilkjøring i Geiranger byr på nye utfordringer.

– GPS-guiding er det geniale med denne forretningsideen. Responsen fra turistene er veldig bra. Vi kjører videre på den grønne bølge, sier Bakken.

OPTIMIST: Tomas Bakken er daglig leder og altmuligmann i emobility Geiranger.
 

Elektrisk i Moldefjellet

SERVICE: Mark Medovarszky i Molde Adventure Center sørget for topp informasjon før turen med el-sykkel.

TEKST/FOTO: RITA BØRKE

Det er noen opplevelser og inntrykk som kan ta pusten fra deg. Hva det er, kan være svært forskjellig fra person til person. For meg skaper utsikt og fossefall disse øyeblikkene av pur glede og ydmyk takknemlighet over at akkurat jeg kan få være her og nå. Møre og Romsdal byr på mye av utsikt og fossefall. En tidligere tur til Røsethornet og Ræstadhornet kan du lese om her.

Bare noen kilometer med oppoverbakke fra Molde sentrum, åpenbarer det seg flere utsiktsmuligheter. Det er fullt mulig å sykle opp for de spreke, hvilket vi gjorde. Det vil si, vi valgte den mer behagelige måten, med el-sykkel. Valget for alle som vil kjenne på følelsen av å være sprek, der du suser opp bakkene i 20-30 kilometer i timen.

EL-SYKKEL: Med el-sykkel er ingen bakke for tøff.

Nede i sentrum fant vi Molde Adventure Center som leier ut elsykler. 400 kroner for tre timer spekket med frisk luft og naturopplevelser er helt innafor. De leverte også en ekstraordinær service. De hadde stengt søndager. Men hvis vi ga beskjed når vi kom skulle vi få leie sykler likevel, siden det var så fint vær, kunne det jo hende noen andre tittet innom.

Takk Mark Medovarszky, for super service, gode instruksjoner og guiding før turen startet.

Syklene var enkle å bruke, og klarte seg fint opp første hinder, bakkene til Varden, 407 meter over havet. Varden er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen, og definitivt verdt en tur for oss turister også. Med panoramautsikt over byen som tar pusten fra deg.

UTSIKT: Varden kan tilby utsyn over fjellene.

Derfra syklet vi videre til Øverlandsvannet. Idyllisk inne i skogen er det som skapt for romantiske turer eller aktiv lek med barna.

IDYLL: En liten pustepause i hyggelige omgivelser gir nye krefter.

Herfra kan de som har litt færre ispauser og utsiktspauser enn oss ta turen videre til en ny topp. Tusten som rager 705 meter over havet, går som en lek med el-sykkel. Igjen en spektakulær utsikt for de av oss som elsker å skue ut over fjelltopper og fjorder så langt øyet kan se.

 

2200 trappetrinn med lykke i Norges lengste steintrapp

2200 trinn med lykke.

Tekst og foto: Rita Børke

Det er ihvertfall sånn det føles når du når toppen. Ok da, det skal innrømmes at pusten var rimelig hesblesende underveis, og at lårmusklene dirret når de samme trinnene var forsert ned igjen. Men når du kommer til topps, mister du pusten igjen. Fylt av glede kan du skue 360 grader utover Møre og Romsdal.

Utsikten fra toppen av Ræstadhornet er formidabel.

Rørsethornet (659 moh) ligger i Midsund kommune (enn så lenge, fra 2020 slås de sammen med Molde) og har flere flotte turmuligheter.

Rørsethornet har fått bygget trapper til toppen av arbeidssomme sherpaer fra Nepal. Med trappene melder Rørsethornet og Ræstadhornet seg på blant norges flotteste fjellturer som kan nytes av alle.

Det er smalt over eggen, og langt ned. Turen kan være utfordrende for de med høydeskrekk.

Du bør være nogenlunde i form, men med nok pauser klarer de fleste å nå toppen. Har du høydeskrekk kan turen over eggen til Ræstadhornet by på noen utfordringer. Har du ikke høydeskrekk anbefales det å ta turen over eggen til neste horn. Turen tar ca tre timer med begge topper.

Nyt utsikten og lykkefølelsen over det landet vi bor i. God tur!

 

Runar har drømmejobben på Storefjell

Det er ingen stor overraskelse at Runar Dalen Kulhuset (25) fra Fagernes endte opp som kokk.

KOLDTBORD: Storefjell er viden kjent for sine bugnende koldtbord. Runar gleder seg over fornøyde gjester.

Han var ikke gamle gutten da han «gikk i læra» hos mamma da hun startet Ann Veronicas kaffebar. – Jeg lærte tidlig at man måtte gjøre alle slags jobber. Jeg vasket, skrellet poteter og sto i kassa. Selv om jeg alltid har vært hekta på biler og mekking, var det naturlig å søke kokkelinja, sier Runar.

Dansk mellomspill

Han endte opp som lærling på Storefjell, og har vært ansatt på Gol i seks år allerede. Med unntak av noen måneder som kjøkkensjef på en restaurant i Danmark. – Jeg traff ei hyggelig dansk dame, flyttet til Danmark, men det skar seg. Nå bor jeg i Aurdal, sammen med katten Bob. Det er perfekt match, sier 25-åringen og ler.

HEKTISK: – Livet som kokk er hektisk, men morsomt, sier Runar Dalen Kulhuset.

Han var heldig og fikk tilbake på jobben etter sitt danske eventyr. Han jobber som 1.kokk på Storefjell. – Det er hektisk dager, men morsomt. Vi satser på tradisjonell norsk husmannskost. Det er alltid en fulltreffer hos gjestene. På det meste har vi 700 gjester som kommer fra hele verden, sier Runar Dalen Kulhuset.

Han er rimelig altetende når det gjelder mat, men lutefisk og smalahovud er ikke favorittene.

Skrur biler

Når han ikke lager mat, er det paintball og biler som er hans store hobby. Drømmebilen er Toyota Supra. Til daglig kjører han rundt i en Opel Omega.

KOLLEGER: – Runar er en solid kokk i fin utvikling, sier kjøkkensjef Kjell Bjørnstad (til venstre).

– Jeg har alltid likt å skru. Gamle biler er spennende prosjekter. Jeg driver også med oppussing av hus, men jobben går alltid først, sier 1. kokken på Storefjell. Han får skryt av kjøkkensjef Kjell Bjørnstad. – Runar er en bra mann. Han har god kontroll, kan smaker og er en kokk i fin utvikling, sier han.

Kokkene på Storefjell gleder seg over mye snø, flotte vinterforhold og sultne turister.

 

Madame Tveten

OVERNATTING: Seks store dobbeltrom sikrer nattesøvnen til travle gjester.

Med aner tilbake til 700 tallet byr Madame Tveten på en ekte og unik opplevelse på en gård med historie og sjarm.

NOSTALGI: Gammelt service skaper hygge og glede.

I Norges langstrakte land finnes det en del perler, om du bare tørr å bevege deg litt utenfor hovedfartsårene og det opplagte. På Sylling i Buskerud, ikke langt fra Lier og Tranby,  finner du en slik perle.

Søndre Tveten ble ryddet i gammelnorsk tid. Nedlagt etter svartedauen, og gjennoppstått på 1600 tallet. Opprinnelig en gård, men ble i sin tid delt i to like store bruk.

GOD MAT: Norsk husmannskost frister til minst to porsjoner. Hjemmelaget og smakfult ivaretas gamle tradisjoner.

Med pågangsmot og ukuelig optimisme har familien Tveten etablert sitt bonderomantiske gårdshotell. Perfekt for selskapeligheter, mindre firmaer, bed and breakfast overnatting og andre besøk hvor du ønsker noen annet enn et middelmådig firkantbygg med linoleum på gulvet og strie på veggene.

Hos Madame Tveten er du omkranset av vakker natur og historiske antikviteter.

INTERIØR: Kjærligheten til gamle møbler og interiør er tydelig i alle rom.

Maten er et kapittel for seg. Hjemmelaget gårdskost med lokale og kortreiste innslag gir selv den mest kresne behov for å finne frem superlativene. De hjemmekoselige stuene har kapasitet til ca 50 gjester. Med seks dobbeltrom er det perfekt for små grupper som vil ha litt ekstra knyttet til strategisamlinger eller møter.

DEKKET BORD: Det er plass til opptil 50 gjester hos Madame Tveten

Med gamle møbler og interiør, fyr på peisen og hjemmelagde karameller som tilbehør til kaffen, ligger alt til rette for en opplevelse litt utenom det vanlige.

SMIL: Madamen selv er alltid vennlig og serviceinnstilt til gjestene.
KAFFEKOS: Hjemmelagde karameller og andre småkaker frister til kaffen.

 

Gloppen Hotells sterke kvinner

Bak enhver suksessrik mann, står det en kvinne, sier ordtaket. På Gloppen Hotell står det to sterke kvinner – bak direktør Preben Moen (27).

STERKE DAMER: Terese Honningsvåg Kirkhorn (til venstre) og Bodil Fjellestad Eikrem er kontinuitetsbærere ved Gloppen Hotell.

Hotellsjef Terese Honningsvåg Kirkhorn (33) og kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem (36) har vært solide bidragsytere i en årrekke, og tar sin del av æren for at Gloppen Hotell i dag fremstår som et av Vestlandets mest spennende hoteller.

Gått gradene

Bodil Fjellestad Eikrem er en ekte lokal ”gloppar” og startet på hotellet allerede som 14-åring

  • Jeg jobbet i helger og ferier og var en typisk ”potet” som bidro der det trengtes, sier hun.

Hun skjønte raskt at det var kokk hun ville bli. For å bli en god kokk handlet det om mye og hardt arbeid.

Etter kokkeskolen i Oslo har hun blant annet jobbet på Lofoten Fiskerestaurant i Oslo og Spisekroken i Bergen. Hun ble kåret til Årets Bondelagskokk i 2013/2014 og har skrevet egen kokebok (Spiskammers).

  • Jeg flyttet hjem til Gloppen i 2006. Den gang var det Dag Moen som drev hotellet. Kjøkkenet var ikke slik han ønsket, og jeg ble hentet inn som restaurantsjef. Han lovet at så fort kjøkkensjefstillingen var ledig, var stillingen min, sier Bodil Fjellestad Eikrem og smiler.

Den ble ledig og Bodil har utviklet stillingen til sin egen. I løpet av elleve år har det vært mye moro og mange omstillinger. Spesielt etter at Dag Moen døde brått i 2013. Det førte til at sønnen Preben måtte ta over driften i en alder av 23 år.

  • Det var en tøff prosess for alle. Ikke minst for Preben som tok utfordringen og lot oss «erfarne» ta ansvar. Da som nå var det svært viktig med erfarne damer med erfaring og ekspertise, sier de to damene.
FORNØYD: Hotelldirektør Preben Moen er fornøyd utviklingen av Gloppen Hotell og med sine to sterke kvinner.
  • Heldigvis har Preben vokst med oppgavene, tatt utfordringene og gitt oss andre stort ansvar og handlefrihet. Det er rart å tenkte på at han engang var kokkelærling hos meg, men han begynner å bli voksen nå,  sier trebarnsmoren Bodil Fjellestad Eikrem og ler.
BOK: Kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem har utgitt boken Spiskammers.

Preben Moen fikk «Helt sjef-prisen» året etter at han overtok hotellet. Det er en utmerkelse som går til «inspirerende og initiative lederemner under 30 år».

Juryformann Leif Onarheim uttalte at Moen har demonstrert gode lederegenskaper og har mange ideer til hvordan han skal styrke hotellkonseptet med kortreist mat og mikrobryggeri. I tillegg fikk han ros for fokuset på at hotellet skal ha betydning rent samfunnsmessig.

  • Med et lite hotell følger det mange oppgaver. Her trår alle til der det trengs. Vi sliter med å få nok lokale folk til jobbene i serveringen og resepsjonen. Heldigvis er det mange folk utenbys fra som ønsker å jobbe her. Jeg føler at vi er et spennende team som har skapt et moderne og konnkurransedyktig hotell, forteller Terese Honningsvåg Kirkhorn.

De historiske

Hotellet er en del av de historiske. Det stiller høye krav til kvalitet og leveranse. Det setter gjestene pris på.

HOTELLSJEF: Terese Honningsvåg Kirkhorn har lang fartstid på Gloppen Hotell.
  • Vi har mest norske gjester. De lokale har blitt flinke til å benytte hotellet til små og store begivenheter. Her har Bodil og satsingen på god lokal mat vært avgjørende, forklarer hotellsjefen.
    LOKALT: Hjotesteken på Gloppen hotell ligger i høyeste skala av gourmet-mat. I tilegg har hjorten levd sitt liv i skogene ved hotellet.

Der andre hoteller satser på SPA og badestamper, har Gloppen Hotell satset på et stort produksjonslokale hvor de kan motta hele dyr til partering. Bare det første året bidro lokal mat til en millon ekstra i omsetning.

De to driftige damene har bare godord å si om hverandre.

PINNEKJØTT: På stabburet henger pinnekjøttet og godgjør seg til gjestene kommer på julemiddag. Kjøkkensjefen har full kontroll på kvaliteten.
  • Her er vi som en hotellfamilie. Vi har hjerte for jobben. Det må du ha i denne type jobb. Vi er nok litt avhengige av hverandre og utfyller hverandre godt som team, sier Bodil.
  • Jeg setter veldig stor pris på Bodil. Hun er utrolig dyktig i jobben sin, og en inkluderende person som deler villig av sin kunnskap, sier Terese.
KVALITET: Gloppen Hotell er en del av De Historiske.

Også hotelldirektør Preben Moen er glad for å ta to solide damer som støttespillere.

  • Bodil er en person jeg har stor respekt for. Hun har vært med på hotellets opp og nedturer de siste ti årene. Hun er for meg en av de største grunnene til hotellens gode utvikling. Jeg har utrolig respekt for «matmor» Bodil. Hun var også min lærer da jeg var kokkelærling på hotellet. Hun var beinhard på at alt skulle læres fra grunnen av, sier Moen. Også hotellsjef Terese Honningsvåg Kirkhorn får sin dose med ros.
  • Hun er selve stabiliteten for hotellet. Det er hun som tar meg i ørene når ideene blir for ville. Hun startet som resepsjonist i 2004. 13 år og tre barn senere er hun hotellsjef og min viktigste støttespiller i administrasjonen. Hun er det stikk motsatte av meg på mange området. Det gjør at vi utfyller hverandre på en fin måte, sier han.

TEKST/FOTO: RUNE PEDERSEN/RITA BØRKE

  • INTERNASJONALT: Staben på Gloppen Hotell består av folk fra flere nasjoner. Her representert med Giedre Cepukeniene og Tomas Eitkevicius fra Litauen.
 

Gloppen Hotell – noe for enhver smak

I mer enn 150 år har det vært drevet gjestgiveri der Gloppen Hotell ligger i dag. Når du åpner ett av rommene i den gamle delen, går du inn i historien.

ÆRVERDIG: Gloppen Hotell har vært i lokale hender i 150 år.

TEKST/FOTO: RUNE PEDERSEN/RITA BONDESON BØRKE

GLOPPEN: Med blondegardiner, mønstret tapet fra svunne tider, og en lyskrone med herskapelig preg, innbyr rommet til en tidsreise 100 år tilbake i tid. Tilbake til den tiden hvor ingen hadde tenkt på mobiltelefon.

NOSTALGI: Rommene i den gamle delen innbyr til en reise tilbake i tiden.

En hvil i de restaurerte stolene med brokade og stopping får tankene til å fly. Tilbake til den tiden da engelske overklassefiskere besøkte hotellet og bidro med engelsk kultur til den tradisjonelle vestlandsbygda i Sogn og Fjordane.

Som en arkitektonisk perle i datidens populære sveitserstil, ligger hotellet rett ved sjøsiden.

Siden er hotellet påbyd i tre omganger, og bærer således tre historiske perioder i sin fasade. I den nye fløyen er det ikke historie som preger rommene, men den nordiske stilen.

Unikt personale

Preben Moen (27) ble tidenes yngste hotelleder da han overtok som hotellvert etter farens død i 2013. Faren hadde lenge satset på lokalmat, og et ønske om å tilby ekte og autentiske måltider.

STERKE KVINNER: Hotellsjef Terese Honningsvåg Kirkhorn (til venstre) og kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem kjenner Gloppen Hotell ut og inn, og er to sterke bærebjelker i bedriften.

Hotelldirektør Preben Moen har videreført satsingen på smakfull og lokal mat.

Han har hatt avgjørende kompetanse og hjelp i hotellsjef Terese Honningsvåg Kirkhorn (33) og kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem (36). Bodil har utgitt egen kokebok og er kåret til Årets Bondelagskokk.

Sammen med en dedikert stab har de brakt matopplevelsene til nye høyder. Bare hjortemiddagen gjør besøket på Gloppen Hotell verdt reisen.

UTSØKT: Hjortemiddagen på Gloppen Hotell er i ypperste gourmet-klasse.

Flere priser

Maten har resultert i flere priser. Her satses det heller på eget produksjonslokale for å ta imot hele dyr, enn boblebad og andre spa-fasiliteter.

Det skal du som gjest være glad for. Det betyr at hjorten du spiser kommer fra skogsområdet på andre siden av parkeringsplassen.

Pinnekjøttet henger allerede i stabburet for å bli klart til julebordene som er like rundt hjørnet. Til kaffen serveres det bringebærlikør hvor råvarene er plukket i buskene rett over sundet.

LOKALT: Bodil Fjellestad Eikrem med lokale hjorter som skal glede mange spiseglade gjester gjennom året.

Med over tyve lokale råvareleverandører er maten kortreist. Det meste er faktisk ureist, og leverandørens adresser er lokale.

Stisykling til toppen av Gloppen

Med en klar målsetting om å nå toppen av Haugsvarden på sykkel denne regnfulle dagen i oktober, trillet vi ut av hotellet på leide og sporty offroadsykler. Vi hadde kledd oss etter mottoet; det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær.

SYKKELSTIER: Et besøk på Gloppen Hotell kan kombineres med en sykkeltur og/eller andre turer.

Etter 20 minutter oppover i øsende pøsende regnvær innser vi at Haugsvarden ble litt for ambisiøst i denne runden.

Vi satte et nytt mål, Trivselsskogen. Og trivsel ble det i regnværet. For hva er vel bedre enn å oppsøke fossefall i regnvær?

VARIERT TRIVSEL: Trivselsskogen byr på mange muligheter, både til sykkel og til fots.

Vi syklet så langt vi kom oppover kjerreveier og stier, før vi satte fra oss syklene. Til beins på sherpabygde steintrinn og bratte heng, nådde vi toppen og fikk en rå og usminket naturopplevelse.

Holevikfossen buldret høylydt, og viste sine mektige krefter nedover fjellsiden. Ikke rart at superlativene haglet fra turistene.

Det er også mulig å bli med erfarne guider på tur gjennom Gloppen Aktiv. Med gode sykkelturer får man både ekstraordinære og autentiske naturopplevelser, og ikke minst bygget opp ny appetitt til den fantastiske maten.

FOSS: Et besøk til Holvikfossen anbefales.

Neste gang blir det kurs i stisykling og fullført mål om toppen av Haugsvarden. Garantert. Området rundt Gloppen Hotell har noe for enhver smak.

 

Vi måler krefter med elva.

Er du en av de som trodde du ikke hadde en kropp bygd for fart og spenning? Da har du ikke prøvd rafting.

Tekst: Rita Børke Foto: Alejandro C. Giordano

Etter en kort teoretisk innføring i raftingens triks og sikkerhetsrutiner, var vi klar for første utfordring. Påkledning av våtdrakter. Her gjaldt det å mestre fram og bak, samt rett og vrang, på første forsøk. Så tighte som disse draktene er, angrer du fort på ekstra middagsporsjoner og for ikke å ha fulgt med på instruksene. Skikkelig nedtur når drakta er på, men vrang. Da er det bare å begynne fra start igjen. Omsider var vi klar for elva!

Vi satte oss godt til rette på «ripa». Så bar det nedover. For en fryd. For et adrenalinkick. For en herlig måte å kjenne at man lever. Etter en rolig start møter vi første stryk. Bølgene raser mot oss fra alle kanter. Vi padler febrilsk etter guidens ordre. Mens ansiktet er et eneste stort glis. Norske elver og stryk leverer. Norsk natur leverer. Rafting er rått, vått og passer for alle uansett alder, kropp og svømmeferdigheter.

 

Omakase by Alex Cabiao: – Du kan kjenne at smaksløkene gjør seg klare til en festaften

Et uunseelig ikledd inngangsparti skjuler en matopplevelse i særklasse. Det er lett å gå forbi. Det bør du ikke gjøre.

TEKST/FOTO: RITA BØRKE

OSLO: Innefor dørene, som kun er åpne til de to bordsettingene før de lukkes, har Alex fra Alex Sushi etablert sitt lille sushi univers.

12 plasser rundt kveldens hovedperson, sushikokken. Fastlagt meny basert på dagens tilgjengelige råvarer. Råvarene vises frem. Du kan kjenne at smaksløkene gjør seg klare til en festaften. Og for en festaften det ble.

Ikledd små forklaringer og historier blir den ene sushibiten bedre enn den andre tilbredt, og delt ut. For noen munnfuller vi får. Smaker som er perfekt satt sammen.

Til og med hun i følget som egentlig ikke liker fisk, er over seg av begeistring. Vi er ikke engang halvveis før følget begynner å snakke om neste besøk. Vi lar bildene tale for seg, og anbefaler alle et besøk.